Noen ganger må man bare innrømme at de eldste fortsatt er eldst.
Man er fristet til å følge rådet man fikk av sin far da man skulle videreutdanne seg. «Min sønn, gi opp, det der er et håpløst prosjekt.»
Man burde egentlig rendyrket dette mantraet allerede fra 1 runde, men undervurdering fra den rutinerte Dr. Munster førte til opptimisme for Ladsene.
En optimisme som skulle bli knust av legenden, mysteriet og cupgeniet Østensen.
Trekke seg, gjenninnsette seg og så gi full gass.
«Mot en slik lurendreier må man bare takke for dansen og gratulere med walkover til neste runde» kom det i en kort kommentar fra Hylkje.
I lys av denne ydmyke kommentaren fra Poncymanageren har det lykkes Laksevåg Kebabmagasin å få et kort intervju med skandalemanageren Østensen, på trappen utenfor Funpubens hjerte.
– Østensen, dette var uventet. Kan du si litt om strategien bak suksessen i denne cuprunden?
– Det hele er enkelt. Det gjelder bare å bli kvitt tilstrekkelig med spillere på forhånd, sånn at man slipper for mye hodebry når man skal ta ut laget.
– Det går altså bedre med Sherry-puben når manageren ikke trenger å velge spillere? 11 startende av 11 potensielt mulige er jo en nærmest umulig statistikk som ikke kan betraktes som annet enn griseflaks?
– Sånn kan du gjerne se det. Men det gjør ikke vi i klubben. Vi er, i motsetning til alle journalister i verden, seriøse. Unnskyld meg, men jeg må feire nå.
Østensen forsvinner så i en fei inn i Funpuben. Pubens bardisk står imidlertid igjen på gaten. Her er det noe i gjære.